velstand og lykke

Nå har regjeringen nettopp lagt fram Perspektivmeldingen 2013. Hovedpunkter synes å være: Velstanden skal fortsette å øke i 50 år til, og allikevel kommer Norge til å gå med underskudd selv om velferdsordningene – i perspektivmeldingen – forutsettes å bli på dagens nivå. Og det, peker noen kommentatorer på, er en urealistisk forutsetning.

Men si at det blir sånn. Velstand og velferd – ja vel. Men hva med lykken? Hvor mye lykkeligere blir vi av ytterligere 50 år med velstandsvekst? Hvor mange ferier, hvor store hus, hvor mange ting skal – kan – vi fylle livene våre med? Sko og klær, hårklipp og pedikyr, lekeland og fornøyelsesparker, Sydenferie og Birkebeineren, musikk og film, spill og tv, flotte middager og dyr drikke… Hvor mye mer klarer vi egentlig å konsumere? Og blir vi noe lykkeligere av det?

Jeg har tidligere pekt på at velstandsveksten ikke er bærekraftig. Og jeg tror ikke noe på 50 år til med velstandsvekst, i en stadig mer utarmet verden hvor vi bruker opp naturressursene mye fortere enn de klarer å fornye seg. Men i denne omgang er det ikke det jeg ønsker å ta opp.

Nei, det er heller det fundamentale spørsmålet som burde blitt besvart i Perspektivmeldingen: Med all denne velstandsveksten – sett bort ifra at den er urealistisk, ikke-bærekraftig, avhengig av olje og urettferdig – blir Norges borgere lykkeligere da? Synes vi at vi har det bedre, er vi mer fornøyd med livene våre, synes vi det er meningsfylt?

Economic activity is certainly not an end in itself, but only has value in so far as it contributes to human happiness. (Frey and Stutzer, 2004)

Det er forsket mye på sammenhengen mellom lykke og penger. Resultatene er ganske entydige: Økt inntekt gir økt lykke – men bare inntil et visst inntektsnivå. Inntekt som løfter et menneske ut av fattigdom, gir økt lykke. Inntekt som bringer et menneske fra rik til enda rikere, gir ikke økt lykke. Det skulle tilsi at sammenhengen mellom velstand og lykke ser slik ut:

Lykke, viser det seg, avhenger av mye annet enn velstand og velferd. Vil du bli lykkelig, bør du bruke tid sammen med venner og familie. Gjøre noe du synes er viktig, meningsfylt eller givende. Bruke kroppen. Få nok hvile. Tenke positivt. Gjøre andre glade.

Vi trenger ikke mer velstand for å få til dette. Vi er mer enn rike nok i dette landet.

Dét perspektivet synes jeg Perspektivmeldingen burde hatt.

(og dette er også tidspunktet for å reklamere for mitt ett år gamle blogginnlegg om bærekraftig trivsel)

17 comments on “velstand og lykke
  1. Hei! Heilt enig. Ein anna ting eg har lest(i Storeulvsyndromet av Thomas Hylland Eriksen – ei lettlest «kosebok») er at folk synes dei har for lite så lenge dei samanlignar seg med naboar og venar som har meir. Så folk kan synes dei har for lite sjøl om dei lever i enorm overflod! Og dette maset om velstandsvekst er jo med på å bidra til at me alle skal jage etter meir og meir.

    Og kva med lykka? Eg veit i alle fall at eg har behov for å føle at eg jobbar for ei bedre verd for å kalle meg lykkeleg. Heilt frå eg gikk i barnehagen har eg høyrt historia om at me i dei rike landa brukar ni tidelar(eller ka det no var) av verdas ressursar, mens mange fattige har nesten ingenting. Samtidig med å få fortalt denne historia, har eg hatt ein opplevelse av at me gjer så altfor lite med det enorme gapet mellom rike og fattige. Eg trur dette fører til ei kjensle av konstant kognitiv dissonans for mange av oss, og det blir me iallfall ikkje lykkelege av, sånn innerst inne.

    • Hei! Ja, det liksom alltid «naboen» som blir målestokken – ikke på om vi har det bra, tror jeg, men på om vi er vellykket. Løsningen må vel være å bli bevisst på hva som er viktig i livet vårt – og da tror jeg ikke «slå naboen» kommer så høyt opp, tross alt!

      Det jeg har lest av forskning på lykke, sier at man blir lykkeligere hvis man gjør noe man synes har en større mening – altså gjøre noe for andre. Så her er jo du, jeg og forskningen helt enige 🙂

  2. Hei!

    Bra innlegg, nå har jeg anbefalt det på Lesernes VG og du ser det nederst på vg.no

    Er det andre som skriver en god blogg og vil ha mange nye lesere, ikke nøl med å sende en epost til meg på magnea |a| vg.no

    Hilsen Magne i VG

  3. Lykke ja, godt poeng. Jeg opplevde en situasjon der noen tilbydde meg et salgsprosjekt. Personen tenkte at jeg som ufør sikkert ville være glad for ekstra inntekt, og ble veldig forbauset da jeg sa at jeg trenger faktisk ikke mer enn jeg har nå. Jeg har mat, et sted å sove, klær, og nok til det nødvendige av lege, medisiner og annet. Så jeg er helt enig, man blir ikke lykkeligere av å ha enda mer velstand, stort hus, og hytte på fjellet.

    • Hei! Ja, det er viktig å ha nok inntekt til at det «går rundt». Og så høres det utrolig godt ut å faktisk klare å være fri fra maset om å tjene mer!

  4. Jeg er jo veldig enig med deg – og det er morsomt å lese det du skriver. Lykke er jo ikke målestokken på alt – vi må også tenke plikt og ansvar (for miljø, svakerestilte osv). Men det står jo ikke i motsetning til de resonnementene du fører her.

    • Takk for det, underveis! Jeg er absolutt enig i at vi har plikt til å ta vare på både menneskene rundt oss og verden. Som økonomene Frey og Stutzer (som jeg siterer) peker på, er ikke økonomisk aktivitet et mål i seg selv, kun et middel – et middel til å gjøre folks liv bedre. Og da snakker vi også om miljøet (som påvirker alle), og folk som er fattige, syke, og så videre.

  5. Er helt enig i «grafen» din. Vi har det veldig godt i dag og kan fokusere på å være gode som mennesker, ikke alltid få mer og mer. Når det er sagt har jeg knapt råd til å spise på restaurant. Ikke alle er rike i Norge.

    • Hei, Brother Bear, og takk for kommentaren! Norge totalt sett er et svært rikt land, men ikke dermed sagt at alle i Norge er rike og har det de trenger for å få livet til å gå rundt. Det går imidlertid an å se på det som mer et fordelingsproblem enn at Norge trenger å bli enda rikere for å «løfte folk ut av fattigdom».

  6. «Med all denne velstandsveksten – sett bort ifra at den er urealistisk, ikke-bærekraftig, avhengig av olje og urettferdig …»

    Urettferdig? Mener du fordi oljen er utenfor norskekysten i stedet for Somalia? Eller hadde det vært mer «rettferdig» å ikke pumpe den opp fra havbunnen? Hva er så urettferdig ved å finne olje? Var det bedre å leve et karrig husmannsliv som de gjorde før i tiden?

    Du er nok en gammel hippie med bisarre ideer som du ikke greide å vokse ut av. Det er ingen skam i å være et rikt land, den eneste skammen er at den norske arven, oljepengene inklusive, blir kastet bort på alskens tredjeverdens primitive og tilbakestående snyltere som til og med blir gitt innpass til Norge, for eksempel horder av muslimer fra indre Pakistan og Somalia, og de skitne sigøyner-tjuveraddene og tiggerne som har fått tillatelse til å reke gatelangs og drite i hagene til folk.

    Hvis du ikke liker velstand er det ditt problem. Jeg tror du er et tilfelle av «Høyt henger de, og sure er de.» Mitt råd til deg er å få klipt håret og dra på sydentur. Kanskje du kommer til å bli mer fornøyd med livet ditt og slutte å være en jævla surpomp.

    • Hei, Richard, og takk for kommentaren! Artig å avslutte en sånn kommentar med å påstå at det er jeg som er surpomp 🙂

      Det er litt på siden av innlegget, men jeg tar imot alle kommentarer med takk. Urettferdighetsspørsmålet er ikke så lett å få grep på. Hvem har rett på jordas ressurser?

      Jeg er enig i at det ikke er en skam å være et rikt land, men jeg mener at noe av poenget med rikdom er å bruke den til å skape gode liv for mennesker.

      Jeg synes dine nedsettende kommentarer om folk fra andre land er talende. Primitive og tilbakestående snyltere? I motsetning til deg, synes jeg en del av det å være et rikt, sivilisert menneske og et rikt, sivilisert samfunn er et ansvar for å hjelpe dem som trenger hjelp.

      Ellers takk for en god latter over rådet om å klippe håret og dra på sydentur! 🙂

  7. Jeg tror ikke vi trenger mer velstand for å føle oss lykkelige. Hverdagsøyeblikkene, de gode samtalene, raushet og tabbekvoter er langt viktighere enn konsumeringens medalje. Norge trenger likevel større vilje til innovasjon. Vi trenger å lete etter gode, bærekraftige og nye løsninger på hvordan samfunnet kan gå rundt slik at vi kan se fremover uten at oljen fyller hele bildet.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.