A- og B-flyktninger

Regjeringen vil behandle krigsflyktninger med lovlig opphold dårligere enn andre flyktninger med lovlig opphold. Begrunnelsen er at den håper dette vil redusere innvandringen til Norge. Dette er et menneskesyn jeg ikke kan støtte – du kan ikke behandle en vilkårlig gruppe folk dårlig for avskrekke andre fra å komme hit.

I høringsnotatet om endringer i utlendingslovgivningen (Innstramninger II) ønsker regjeringen å innføre (eller gjeninnføre) et skille mellom dem som har krav på opphold fordi de er flyktninger etter flyktningkonvensjonen 1A og dem som har krav på opphold av andre grunner. (Kapittel 6.2 i høringsnotatet.)

I den første gruppen, la oss kalle dem «konvensjonsflyktninger» finner vi dem som har flyktet fordi de tilhører en spesiell etnisk eller sosial gruppe eller har en religion eller politisk oppfatning som gjør at de blir forfulgt i hjemlandet. I den andre gruppen, la oss kalle dem «krigsflyktninger», finner vi dem som har flyktet typisk fordi det er borgerkrig eller lovløse tilstander og de risikerer å bli drept, torturert e.l. hvis de drar tilbake.

Begge disse gruppene har krav på opphold, både etter nåværende lovverk og etter forslag til lovendringer. Etter dagens lovverk har de også like rettigheter, men i forslaget til lovendringer vil de få ulike rettigheter. Kun den første gruppen, «konvensjonsflyktninger», vil få oppholdstillatelse med flyktningstatus med regjeringens forslag, mens den andre gruppen, «krigsflyktninger», vil få rett til opphold uten å få flyktningstatus.

Ok. What’s the big deal, egentlig?

The big deal er at Continue reading

Forfang, FrP og flyktningpolitikk

Den 4. januar blogget UDI-direktør Frode Forfang om «Et bedre internasjonalt flyktningsystem?» Hovedbudskapet var at dagens asylsystem var dårlig tilpasset dagens flyktningvirkelighet. Paradokset er at alle mennesker i prinsippet har rett til å komme til et annet land og søke asyl der. For å begrense innvandringen i disse flyktningetider prøver imidlertid alle land i Europa å gjøre det så vanskelig som mulig for flyktninger å benytte seg av denne retten, gjennom stadig strengere grensekontroller og visumregler. Resultatet blir at det er bortimot umulig å komme seg til Europa på lovlig vis for å benytte seg av retten til å søke asyl, noe som gjør veien til Europa ekstra farefylt, men hvis de først kommer fram, så trer retten til å søke asyl inn med full kraft.

Forfangs forslag, som han understreker kun er høyttenkning, er å utvide FNs kvotesystem, og at alle land kun tar imot flyktninger som en del av dette kvotesystemet. Da ville noen kunne gjøre screening på forhånd, identitet vil være kjent, de med reellt beskyttelsesbehov vil bli valgt, familier kan holdes samlet, og veien til mottakerland ville være trygg og lovlig. For at dette skulle fungere, måtte Europa ta imot et betydelig antall kvoteflyktninger hvert år, gjerne like mange eller flere enn de i dag gir opphold gjennom asylsystemet, og at asylsystemet måtte avskaffes som grunnlag for det internasjonale flyktningeregimet.

Det er spennende når direktøren for UDI tenker høyt, og blogginnlegget ble ganske fort gjengitt i pressen. De ulike partiene følger opp, mange er positive til tankene. Så melder Aftenposten at

Frps nestleder Per Sandberg ønsket i går Forfang og de andre politiske partiene velkommen etter.»

Unnskyld meg? Continue reading

Fortsatt innblanda

Bloggen min har sovet i over et år, men nå vil jeg vekke den igjen. Jeg har valgt navnet Innblanda på bloggen (og på twitter), fordi jeg – og du, og alle – er innblanda enten vi vil det eller ikke. I enhver gitt situasjon kan man velge å gjøre noe eller si noe, og da er man aktivt med på å påvirke situasjonen – det er tydelig at man er innblanda. Men hvis man ikke gjør noe, eller ikke sier ifra i en gitt situasjon, lukker øynene, ser en annen vei – er det også et valg man gjør som påvirker situasjonen. Man velger å ikke gjøre noe. Da er man også innblanda, om enn på en mindre tydelig måte.

Jeg vil være aktivt innblanda. Og det er mye å blande seg aktivt inn i for tida. Vi har en flyktningekrise som først og fremst er en krise for dem som flykter, men som også påvirker samfunnene og politikken i de landene flyktningene søker tilflukt i. Og vi har en høyre- og frp-regjering som i flyktning-, asyl- og integreringspolitikken er i ferd med å bevege norsk politikk og norsk debatt i en retning jeg ikke bare er uenig i, men mener er farlig. Farlig for dem som flykter hit, farlig for Norge som nasjon, farlig for oss som mennesker. (Og kanskje du tenker «det var da voldsomt» eller noe sånt, men fortsett å lese allikevel, så skal jeg forklare hvorfor.) Continue reading