Historiens lærdom og hitling

Reductio ad Hitlerum (hitling), også kalt argumentum ad Hitlerum («argument til Hitler») eller ganske enkelt ad Hitlerum , er en vanlig tankefeil hvor man trekker paralleller mellom Adolf Hitler (ev. nasjonalsosialismen) og motparten i en diskusjon. Tankefeilen omtales også som å spille «Nazi-kort». Hitling er en avledningsmanøver

(fra Wikipedia)

Såkalt «hitling» er dårlig ansett i debatter, fordi det trekker hele fokus vekk fra det som diskuteres. Allikevel er det vanlig, og «Godwin’s lov» sier «As an online discussion grows longer, the probability of a comparison involving Nazis or Hitler approaches 1«. Holder diskusjonen på lenge nok, er det altså nesten helt sikkert at noen vil dra nazi-kortet og hitle motparten.

Kanskje av den grunn vokste det fram en gjengs oppfatning i en del diskusjonsfora at den som hitler motparten, automatisk taper diskusjonen.

Allikevel har vi i det siste sett en del sammenlikninger mellom nazi-Tyskland og den danske regjeringens «smykkelov». Høyres Ingjerd Schou sammenliknet med behandlingen av jøder under andre verdenskrig, og Steve Bell i The Guardian tegnet Danmarks statsminister Lars Løkke Rasmussen med et antrekk som minnet om nazistenes uniform. Hitling, altså – i ærverdige medier. (Alle politiske partier i Norge tar forøvrig avstand fra den danske smykkeloven – bortsett fra FrP, som synes at smykkeloven bør innføres i Norge.)

Men vent litt. Continue reading

A- og B-flyktninger

Regjeringen vil behandle krigsflyktninger med lovlig opphold dårligere enn andre flyktninger med lovlig opphold. Begrunnelsen er at den håper dette vil redusere innvandringen til Norge. Dette er et menneskesyn jeg ikke kan støtte – du kan ikke behandle en vilkårlig gruppe folk dårlig for avskrekke andre fra å komme hit.

I høringsnotatet om endringer i utlendingslovgivningen (Innstramninger II) ønsker regjeringen å innføre (eller gjeninnføre) et skille mellom dem som har krav på opphold fordi de er flyktninger etter flyktningkonvensjonen 1A og dem som har krav på opphold av andre grunner. (Kapittel 6.2 i høringsnotatet.)

I den første gruppen, la oss kalle dem «konvensjonsflyktninger» finner vi dem som har flyktet fordi de tilhører en spesiell etnisk eller sosial gruppe eller har en religion eller politisk oppfatning som gjør at de blir forfulgt i hjemlandet. I den andre gruppen, la oss kalle dem «krigsflyktninger», finner vi dem som har flyktet typisk fordi det er borgerkrig eller lovløse tilstander og de risikerer å bli drept, torturert e.l. hvis de drar tilbake.

Begge disse gruppene har krav på opphold, både etter nåværende lovverk og etter forslag til lovendringer. Etter dagens lovverk har de også like rettigheter, men i forslaget til lovendringer vil de få ulike rettigheter. Kun den første gruppen, «konvensjonsflyktninger», vil få oppholdstillatelse med flyktningstatus med regjeringens forslag, mens den andre gruppen, «krigsflyktninger», vil få rett til opphold uten å få flyktningstatus.

Ok. What’s the big deal, egentlig?

The big deal er at Continue reading

Forfang, FrP og flyktningpolitikk

Den 4. januar blogget UDI-direktør Frode Forfang om «Et bedre internasjonalt flyktningsystem?» Hovedbudskapet var at dagens asylsystem var dårlig tilpasset dagens flyktningvirkelighet. Paradokset er at alle mennesker i prinsippet har rett til å komme til et annet land og søke asyl der. For å begrense innvandringen i disse flyktningetider prøver imidlertid alle land i Europa å gjøre det så vanskelig som mulig for flyktninger å benytte seg av denne retten, gjennom stadig strengere grensekontroller og visumregler. Resultatet blir at det er bortimot umulig å komme seg til Europa på lovlig vis for å benytte seg av retten til å søke asyl, noe som gjør veien til Europa ekstra farefylt, men hvis de først kommer fram, så trer retten til å søke asyl inn med full kraft.

Forfangs forslag, som han understreker kun er høyttenkning, er å utvide FNs kvotesystem, og at alle land kun tar imot flyktninger som en del av dette kvotesystemet. Da ville noen kunne gjøre screening på forhånd, identitet vil være kjent, de med reellt beskyttelsesbehov vil bli valgt, familier kan holdes samlet, og veien til mottakerland ville være trygg og lovlig. For at dette skulle fungere, måtte Europa ta imot et betydelig antall kvoteflyktninger hvert år, gjerne like mange eller flere enn de i dag gir opphold gjennom asylsystemet, og at asylsystemet måtte avskaffes som grunnlag for det internasjonale flyktningeregimet.

Det er spennende når direktøren for UDI tenker høyt, og blogginnlegget ble ganske fort gjengitt i pressen. De ulike partiene følger opp, mange er positive til tankene. Så melder Aftenposten at

Frps nestleder Per Sandberg ønsket i går Forfang og de andre politiske partiene velkommen etter.»

Unnskyld meg? Continue reading

Fortsatt innblanda

Bloggen min har sovet i over et år, men nå vil jeg vekke den igjen. Jeg har valgt navnet Innblanda på bloggen (og på twitter), fordi jeg – og du, og alle – er innblanda enten vi vil det eller ikke. I enhver gitt situasjon kan man velge å gjøre noe eller si noe, og da er man aktivt med på å påvirke situasjonen – det er tydelig at man er innblanda. Men hvis man ikke gjør noe, eller ikke sier ifra i en gitt situasjon, lukker øynene, ser en annen vei – er det også et valg man gjør som påvirker situasjonen. Man velger å ikke gjøre noe. Da er man også innblanda, om enn på en mindre tydelig måte.

Jeg vil være aktivt innblanda. Og det er mye å blande seg aktivt inn i for tida. Vi har en flyktningekrise som først og fremst er en krise for dem som flykter, men som også påvirker samfunnene og politikken i de landene flyktningene søker tilflukt i. Og vi har en høyre- og frp-regjering som i flyktning-, asyl- og integreringspolitikken er i ferd med å bevege norsk politikk og norsk debatt i en retning jeg ikke bare er uenig i, men mener er farlig. Farlig for dem som flykter hit, farlig for Norge som nasjon, farlig for oss som mennesker. (Og kanskje du tenker «det var da voldsomt» eller noe sånt, men fortsett å lese allikevel, så skal jeg forklare hvorfor.) Continue reading

hvor mange muslimer?

De dukker opp i kommentarfeltet under enhver nettavisartikkel som har noe som helst med innvandring å gjøre: En haug med mer eller mindre innvandringsfiendtlige kommentarer. Du kan til og med ta en kikk i et par artikler som ikke har noe som helst med innvandring å gjøre, og sjansen er stor for at du finner dem der også. Kommentarer med et tydelig budskap: «Norge er i ferd med å bukke under pga innvandring.» «Det er ikke innvandring, det er okkupasjon.» Osv osv.

Men når du ser etter, er det i og for seg ikke innvandring som er problemet, det er muslimene. Jeg har i alle fall sett lite skepsis til innvandrere som polakker og svensker – våre to største innvandringsgrupper – eller tyskere, litauere, dansker, russere… Nei, det er innvandrere fra fattige land (med begrunnelse at de koster masse penger – mer om det i en annen artikkel) eller muslimer – med begrunnelser som at de vil ødelegge den norske kulturen, innføre sharia, undertrykke kvinner osv osv.

Jeg ser mange påstander, men lite belegg til å underbygge påstandene. Så la oss begynne med det helt grunnleggende:

Hvor mange muslimer snakker vi egentlig om? Det må jo være en skikkelig god del, skal de klare å gjøre alt det fæle som påstås? Et skikkelig flertall, vil jeg tro, i nær framtid?

7 – sju – prosent i 2060.

En halv million muslimer ut av et folketall på 6,9 millioner i 2060. Langt, langt unna et flertall, og det på et tidspunkt så langt inn i framtiden at jeg selv har rukket å bli 92 år.

Forsker Lars Østby ved SSB skrev en kronikk i Morgenbladet 26. august 2011, gjengitt på SSBs nettsider. Det finnes ikke egen statistikk over enkeltinnbyggeres tro, men ved å se på trossamfunntilhørighet og på hvilken religion som er dominerende i de land innvandrerne flytter fra, danner han et bilde av antall muslimer i Norge i dag. For 2010 ble dette mellom 2 og 4 prosent av befolkningen. Ved å se på framskriving av befolkningsvekst inkludert innvandring framover, etablerer han 7 prosent muslimer i Norge i 2060 som et sannsynlig tall, med et minimum på 4 og et maksimum på 13 prosent.

Et annet problem for «muslimer-kommer-og-ødelegger-landet-vårt»-kommentatorene, er at det dukker opp oppegående moderate muslimer og påpeker at de verken tvinger kvinner til hijab, ønsker å innføre «muslimsk lov» eller noe i den retningen. Svaret til de islamfiendtlige da er ofte at «ja men, du er ikke ordentlig muslim, for ordentlige muslimer mener…». Ut fra slike utsagn må vi altså gå ut ifra at av de sju prosentene med muslimer, er ikke alle «ordentlige muslimer». Tallet på muslimer de må «være redde for», vil da være lavere enn sju prosent.

(Og så er jeg fascinert av konseptet med at utenforstående mener de kan definere hvem som er «ordentlig» muslim bedre enn dem som selv er muslimer.)

Jeg er tilhenger av ytringsfrihet og åpen debatt, det være seg religionskritikk, samfunnsdebatt eller debatt om innvandringspolitikk. Men en god debatt må være basert på relevante fakta, logikk, sammenhengende filosofi eller annet godt og relevant grunnlag. Fremmedfrykt, løse påstander eller konspirasjonsteorier holder ikke.