Dette er den første kronikken jeg fikk publisert på NRK Ytring, publisert 22.09.2013
Kjære Google, jeg slår opp.
Jeg har vært en fornøyd bruker av tjenestene deres i mer enn et tiår, helt fra jeg begynte å bruke Google til søk rundt årtusenskiftet. Jeg har brukt deres utmerkede Gmail som min personlige e-post-konto, faktisk flere kontoer, siden 2005. Jeg har vært en fornøyd bruker og ambassadør for alt Google har kommet med siden, og har brukt blant annet Google maps, Google Analytics, Blogger og nettleseren Google Chrome. Alt dere har bedt om til gjengjeld, er å analysere e-posten min, søkene mine, nettsurfingen min og bloggingen min, slik at dere kan gi meg tilpassede reklamer. Det virket som en svært liten pris. Det virket faktisk helt gratis.
Ikke gratis
I det siste har jeg imidlertid erkjent at det ikke er gratis. Selv om det ikke koster lommeboken min så mye som ett øre, er det likevel en pris. Jeg har kommet til at den prisen er mye høyere enn jeg trodde, og jeg er ikke lenger villig til å betale den.
La meg forklare. I dag vet dere ganske mye om meg – hobbyer, jobbinteresser, antall barn, hvor jeg bor, alder, personlige interesser, helseutfordringer, politiske meninger, hvor og når jeg drar på ferie, hvem som er vennene mine … Jeg kunne fortsette å liste opp, og jeg er rimelig sikker på at dere vet saker om meg som jeg ikke har forestilt meg ennå.
En hvem som helst
All denne informasjonen bruker dere til å tjene penger ved å tilby andre selskaper målrettede annonser – annonser som har mye høyere sjanse for å bli omdannet til «klikk» for annonsøren enn andre annonser. Dere bruker altså all informasjonen om meg (som, må det sies, jeg har gitt dere helt frivillig) som en kommersiell eiendel som kan bli omdannet til kontanter. Dét er prisen jeg betaler: Informasjon om meg har blitt en kommersiell, omsettelig vare. Jeg er i det store og hele en hvem som helst, men informasjonen om meg er verdt så mye at dere kan la meg bruke tjenestene uten å ta betalt. Det synes jeg faktisk er skummelt.
Det må jo nevnes at det ikke bare er den e-posten jeg selv skriver, som dere analyserer. Også de e-postene jeg mottar, fra folk som slett ikke har inngått noen avtale med dere, blir analysert.
Jeg vil skrive e-post, jeg vil surfe på nettet, jeg vil søke på saker jeg er interessert i, og jeg vil motta e-post fra andre uten at dere behandler alt jeg gjør som en omsettelig vare, som deres eiendel. Men, det er slik dere tjener pengene deres.
Og derfor, kjære Google, vil jeg nå avslutte alle kontoer hos dere.
Hva skjer med informasjonen?
Jeg lurer imidlertid på en sak. Hva skjer med all den informasjonen dere har om meg når jeg avslutter Gmail- og Google-kontoene mine? De over 8000 e-post-samtalene blir etter noen uker slettet fra serverne, ifølge informasjon fra dere. Men hva med den profilen dere har bygget om meg? Hva skjer med den? Er den noe dere også sletter? Eller er den for evig «deres», noe dere kan fortsette å omsette for penger ved å tilby annonsører målrettede annonser på nettet?
En gang i tiden, i frivillig dumskap, ga jeg dere tillatelse til å analysere e-posten min og annen informasjon jeg legger igjen når jeg bruker tjenestene deres. Er det noen vei ut for meg, eller er det «bordet fanger» – at dere beholder analyser om meg for alltid? Eller er det til og med slik at dere fortsetter å samle informasjon om meg, selv når jeg ikke har en Google-konto og ikke bruker tjenestene deres, ved bruk av cookies?
Hva vet dere om meg?
Jeg vil også gjerne vite, før jeg avslutter kontoene mine, hva dere faktisk vet om meg. I et format som er lesbart for mennesker. Under norsk lov ville jeg hatt rett til å få en utskrift av all informasjonen dere har om meg, men jeg vet ikke hvordan det virker under amerikansk lovgivning. Uansett vil jeg gjerne ha denne informasjonen og stoler på at dere etterlever Googles utmerkede kjerneverdi «Do the right thing: don’t be evil».
Hva jeg skal gjøre nå, etter at jeg har avsluttet forholdet? Jeg som har brukt tjenestene deres så mye at de har blitt en integrert del av livet mitt? Jo, jeg trenger fortsatt å søke på nettet, bruke e-post og alt det der, og jeg ønsker å fortsette å blogge. Men jeg vil heretter bruke andre tjenester enn deres, fra konkurrenter som ikke behandler hver lille bit informasjon som en del av et kommersielt objekt. Enten tar de ikke vare på informasjonen, eller så bare oppbevarer de den for meg uten å analysere innholdet. Det er deres tjeneste, men det er mine data.
I noen tilfeller er de produktene eller tjenestene gratis på ekte – utviklet av idealister og entusiaster som ikke har noe mål om å tjene penger på produktet sitt, og som faktisk, virkelig verdsetter privatliv og personvern på nettet. I andre tilfeller betaler jeg. Spesielt når det gjelder e-post, vil jeg betale. Ja, det tar en liten bit av lommeboka mi, men selskapet vil da ikke tjene penger på informasjon de samler om meg. De får pengene rett fra meg i stedet.
Og dét synes jeg er en enklere, mer transparent og, ja, mer ærlig avtale enn den jeg har inngått med dere.