For flere måneder siden stilte jeg et spørsmål på twitter: «Hvordan kan man ha evig økonomisk vekst i en avgrenset verden med begrensede ressurser?» (eller noe i den retning). Jeg fikk ikke noe svar, så jeg begynte å forfølge spørsmålet på andre måter og endte opp med å kjøpe og lese boka The End of Growth av Richard Heinberg.
Dette er ikke en bokomtale, men jeg må kort gjengi innholdet: Troen på evig økonomisk vekst er basert på sviktende grunnlag. Et av de sviktende grunnlagene, er at vi forbruker – dvs bruker opp – ikke-fornybare ressurser i et enormt tempo. Dette er spesielt kritisk for olje, siden olje er drivstoffet i samfunnet vårt. Det er olje som har gjort industrielt jordbruk mulig, som har gjort global handel mulig, og som har gjort en hel rekke produkter mulig.
Det finnes substitutter for mange av bruksområdene til olje, men vi vil aldri finne noe som gir så mye energi, er så transportabelt og så fleksibelt som olje. Og substituttene, med mindre de er fornybare, vil også bli brukt opp i stort tempo.
Dette vil føre til at veksten i verdens økonomi vil stoppe opp, og så reversere. Kanskje ikke de nærmeste ti årene, men helt sikkert i dette århundret. Det er dårlig nytt for et økonomisk system, en politikk og et samfunn som er bygget opp rundt evig vekst.
Vel. Hva har dette å si for deg og meg, vi som er vanlige mennesker og bor i et velfungerende demokrati i et lite land langt mot nord?
Det er et tema som er stort nok for en hel rekke bloggposter. Men Richard Heinberg gir et par overordnede råd i sitt ekstramateriale til boka. For det første, tenk selv og lær deg prinsippene for kritisk tenkning.
Dernest – og dette åpnet virkelig øynene mine – må man begynne å tenke på framtida på en annen måte: Ikke tenk mer, større, raskere og rikere, men mindre (både antall og størrelse), saktere og … fattigere.
Den gode nyheten er at økonomisk velstand og vekst ikke er nødvendig for å være lykkelig – som jeg har blogget om tidligere. Så kanskje kan «mindre, saktere og fattigere» være en anledning til å reflektere over hva som betyr noe for deg her i livet.
Hva slags fremtid ser du for deg?
(Bildet: Solnedgang ved Östra Silen, der jeg tok meg et velgjørende kveldsbad i sommer.)
Eg er så glad over å sjå at nokon skriv om dette. Det virkar som om me fremdeles tar det for gitt at me må ha økonomisk vekst og mulighetene for likevekst blir lite diskutert. Teknologiske løsningar snakkar ein langt meir om. Men mange, også dei som trur at teknologisk utvikling kan hjelpe på klimaproblemet, oppfordrar til lavare forbruk. Men desse oppfordringa har som oftast eit festtalepreg over seg.Kva eit lavare forbruk kan innebære i praksis, og korleis me kan lage eit system som ikkje er avhengige om stadig vekst, er noko som knapt blir diskutert.
Sjølv veit eg for lite om dette til at eg kan komme med ei djuptpløyande utreiing. Men eg tenker at økonomisk likevekt burde være mulig. Som eit budsjett som går opp, verken meir eller mindre. Eg synes også me må venne oss til å betale meir for det me kjøper, mot bedre kvalitet og mot at folk får anstendig betaling i alle ledd. Eg trur også det hadde vore ein fordel å gjere delar av produksjonen meir lokal igjen, slik at svingingar i verdsmarked ikkje får så sterke verknadar.
Hei, alt grønt!
Så hyggelig å få en kommentar på dette, for det er noe jeg funderer mye på. Det med lavere forbruk har fort vekk festtalepreg, ja, og fra politisk hold blir vi stort sett fortalt det motsatte – forbruk og produksjon må øke for å holde samfunnet i gang, er vanlige toner. Jeg satt her en morgen og tenkte «så godt om jeg kunne sitte her og vite at dette var bærekraftig, at det kunne vare!» … men jeg tror jo det er veldig midlertidig.
Enig også i det med kvalitet. Sjokkerte kolleger her om dagen da de klagde over at kjøtt var så dyrt her i landet, og jeg mente at kjøtt var alt for billig… (dette var før jul, med ribbe til 29,90 per kg).
Jeg vil også finne ut mer om «steady state economy» – tror det er et spennende felt. Skal blogge mer når jeg har kommet dit!
Hei, takk for svar. Håper du finn ut meir om «steady state economy», vil gjerne vite meir om det:)