Dette er en replikk til journalist Cecilie Askers kommentar Det digitale klasseskillet som sto i Aftenposten onsdag 17. september.
Jeg er glad for at Cecilie Asker her løfter debatten litt vekk fra eget liv. Forrige kommentar, En digital bekjennelse, var så knyttet til hennes eget valg for hennes eget barn, at det var vanskelig å kommentere teknologibruk og barn uten å samtidig kommentere hennes liv, hennes valg og hennes person. Jeg undret meg litt over den redaksjonelle vurderingen i Aftenposten da.
Uansett – journalisten bruker her god plass på å peke på at noen mennesker alltid har vært skeptiske til ny teknologi. Dette er et argument som er godt egnet til å feie skeptikere av banen – men det er ikke et gyldig argument på noen måte. Vi må kunne diskutere de problemstillinger og synspunkter på deres egen gyldighet uten å avfeie dem bare på grunnlag av at de er skeptiske.
Asker sier «Frykt for det som er nytt er forståelig, men skal vi kunne ha en konstruktiv og kritisk debatt om de utfordringene som er knyttet til
heldigitaliseringen av samfunnet vårt, er vi nødt til å komme forbi den.» Samtidig bruker hun mye plass på å kategorisere alle kritiske innspill som et utslag av frykt. Dette er ikke å åpne for en konstruktiv og kritisk debatt.
Det er helt greit å påstå at fornuftig bruk av nettbrett hos barn kan være positivt (bortsett fra at det er en tautologi). Men det må være lov å diskutere hva som er «fornuftig» og når det tvert imot blir skadelig.
Dessverre går journalisten lenger enn å si at nettbrett hos barn kan være positivt. Hun går til angrep på dem som bevisst _ikke_ gir barnehagebarna tilgang til nettbrett:
«Når barna våre skal vokse opp i en stadig mer digital tilværelse kan manglende digitale ferdigheter fort bli vår tids analfabetisme.Det å stille til skolestart uten å ha sett et nettbrett vil kunne sammenlignes med hverken å ha sett penn, papir, bok, eller kuleramme.»
Dette er ikke underbygget på noen måte, og på meg virker det som om dette argumentet også baserer seg på frykt. Bare den motsatte frykten av den Asker kritiserer sine meningsmotstandere for.