Måned: juli 2014

Den opphausede digitale kompetansen

Denne kronikken ble publisert på NRK Ytring der den ble lagt ut 20.05.2014. Teksten nedenunder er min originaltekst slik den så ut før redaksjonell behandling av Ytring.

Iblant kommer det noen på banen og forklarer alvorlig hvor viktig det er at barn får «digital kompetanse». «Digital kompetanse» er faktisk så viktig at det er for sent å begynne med å tilegne seg dette på skolen – det må begynne allerede i barnevogna. Det som ellers kan skje – ja, vil skje, i følge enkelte røster – er at barnet vil bli akterutseilt i arbeidsmarkedet som voksen. Faktisk vil nye «digitale skiller» skapes, og dét er veldig farlig. Sist ble slike synspunkter hevdet da «Barn og medier»-rapporten ble lagt fram, av forskere som ble intervjuet av NRK 28. april.

Da er det jo klart hva foreldre skal gjøre. Kjøp nettbrett til barna så fort som mulig. Det er faktisk gode nyheter, dette her – for første gang kan man oppfylle sitt foreldreansvar ved å kjøpe en dings til 3000 kroner. Enkelt!

Beklager, men her må jeg rope «Keiseren har jo ingen klær!»
Continue reading →

Politikk, ikke etikk

Dette var mitt innlegg i reservasjonsrett-debatten som pågikk våren 2014. Det ble publisert på NRK Ytring, der det ble lagt ut 30.03.2014. Teksten nedenunder er min originaltekst, før den ble redaksjonelt behandlet av Ytring.

I reservasjonsdebatten har argumentet fra regjeringen med flere vært at man må ivareta samvittighetsfriheten til legene. Fra før av er det en etablert rettighet å reservere seg mot å utføre selve abortinngrepet, men for noen går det på samvittigheten løs også å henvise til abort.

Dessverre har et av motargumentene til dette vært at det ikke kan være så ille bare å henvise til abort. Hvor mye skal man toe sine hender, liksom? Det synes jeg er et lite fruktbart argument. Folk – også leger – har sin samvittighet, og den skal de få ha. Det er problematisk å sette seg til doms over andres samvittighet. Noen vil ikke handle med klær produsert av underbetalte arbeidere i andre land, noen vil ikke servere alkohol, noen vil ikke henvise til abort. Folk har sin samvittighet, og den skal de få ha i fred. Jeg har full respekt for at noen leger ønsker å avstå fra å henvise til abort.

Handler ikke om samvittighetsfrihet

Denne debatten handler allikevel ikke om samvittighetsfrihet for legene. La meg forklare:

Vi har alle vår samvittighet – en rettesnor for oss selv for hva vi synes er greit å gjøre og ikke greit å gjøre. Når vi kommer ut i yrkeslivet, må vi også ta hensyn til denne samvittigheten, og ikke ta jobber som går på tvers av hva vi synes er greit. Vil du ikke handle med klær produsert av underbetalte, så ikke søk jobb i de store kleskjedene. Vil du ikke servere alkohol, så ikke søk jobb som servitør. Og vil du ikke henvise til abort, så ikke søk jobb som fastlege.
Continue reading →

Et ran av mine barns tid med meg

Denne teksten er også publisert på NRK Ytring, der den ble lagt ut 12.03.2014. Det ble den mest delte kronikken på NRK Ytring den uka. Teksten nedenunder er originalteksten slik den så ut før NRK redigerte den på Ytring.

Det siste året har det kommet mange stemmer som prediker at vi alle har en moralsk plikt til å jobbe «fullt» – det som akkurat i vår tid er regnet som fulltid – selv om vi privatøkonomisk kunne hatt råd til å jobbe mindre. Sist ble dette synspunktet formidlet i Eline Garmakers svært opphaussede kronikk «Et ran av min tid med mine unger» i Dagsavisen 5. mars.

Både denne og mange andre ytringer i samme retning, bygger på en rekke feilslutninger og feilaktige forutsetninger. Jeg vil her ta for meg noen av dem.
Continue reading →

Åpent brev til Google

Dette er den første kronikken jeg fikk publisert på NRK Ytring, publisert 22.09.2013

Kjære Google, jeg slår opp.

Jeg har vært en fornøyd bruker av tjenestene deres i mer enn et tiår, helt fra jeg begynte å bruke Google til søk rundt årtusenskiftet. Jeg har brukt deres utmerkede Gmail som min personlige e-post-konto, faktisk flere kontoer, siden 2005. Jeg har vært en fornøyd bruker og ambassadør for alt Google har kommet med siden, og har brukt blant annet Google maps, Google Analytics, Blogger og nettleseren Google Chrome. Alt dere har bedt om til gjengjeld, er å analysere e-posten min, søkene mine, nettsurfingen min og bloggingen min, slik at dere kan gi meg tilpassede reklamer. Det virket som en svært liten pris. Det virket faktisk helt gratis.

Ikke gratis

I det siste har jeg imidlertid erkjent at det ikke er gratis. Selv om det ikke koster lommeboken min så mye som ett øre, er det likevel en pris. Jeg har kommet til at den prisen er mye høyere enn jeg trodde, og jeg er ikke lenger villig til å betale den.
Continue reading →