Jeg er blitt vant til at ting «ordner seg». Det gjorde det for så vidt også i denne historien.
Jeg skulle på jobbreise til London. Er ikke så vant til å reise utenfor Norden, men med penger (altså kort), pass og billett burde det jo gå greit. To overnattinger i et vennligsinnet, sivilisert land – hva kan gå galt?
Kom uten problemer helt til passkontrollen på Gatwick flyplass utenfor London. Sikkerhetsdamen scannet passet mitt. Og så sa hun: «Excuse me, sir, but have you ever reported this passport stolen?»
Øh… oj. For noen år siden fant jeg ikke passet mitt før en utenlandstur – lette skikkelig lenge, altså – og meldte det stjålet for å kunne få nytt pass. Og så fant jeg det igjen noen måneder senere og lot det ligge sammen med det nye passet mitt. Det passet hadde jeg dratt til London med. Sikkerhetsdamen beslagla kortet der og da – Europol-rutine. Men hun slapp meg faktisk inn i England – med beskjed om at jeg måtte en tur til ambassaden for å få reisedokument for å få lov til å reise ut igjen.
Pass-saken tok jo sin tid. Brukte de neste 20 minuttene på å finne kofferten min, som noen hadde satt ved siden av bagasjebåndet, noe jeg oppdaget først etter å ha sett båndet gå rundt fire hele runder.
Så skulle jeg kjøpe togbillett for å komme til sentrum. Det vanlige kortet virket ikke, det andre kortet virket ikke, det tredje husket jeg ikke koden på. Åh! Regionsperre på visa-kortet – ikke gyldig utenfor Norden. Ok. Det er kvelden, men banken har vel sikkert romslige support-tider? Fram med smarttelefonen. Den piper – lite batteri igjen. «Alle våre konsulenter er opptatt. Det er 3 kunder i køen foran deg. Vennligst vent.»
Flott. Jeg står på flyplassen i et annet land, seint på kvelden uten pass, uten penger og snart uten telefon… Jada. På tur.
Heldigvis kom jeg gjennom før batteriet tok slutt, og banken ordnet opp. Jeg fikk kjøpt togbillett, tok toget og tok en – rask – telefon hjem for å fortelle om eventyret. Lovte å ringe igjen når jeg fikk ladet opp telefonen.
Vel framme på hotellet – ganske seint – finner fram batteriladeren til telefonen – og kommer på at i England har de andre stikkontakter for strøm enn i Norge.
Det ordnet seg. Hadde nok brent opp uflaksen for en dag. Og jeg kom meg relativt begivenhetsløst hjem igjen to dager senere.
Ser fram til neste utenlandstur.
