Høringssvar

høringssvarI kveld sendte jeg inn høringssvaret mitt på regjeringens forslag til innstramminger i utlendingslovgivningen. Selv om det ikke ble så gjennomarbeidet som jeg hadde ønsket, syntes jeg det var viktig at jeg som samfunnsborger brukte min demokratiske rett til å uttale meg i denne saken. Slik så det ut:

Høringssvar fra Trond Wingård

Jeg er sterkt kritisk til innstrammingstiltakene som justisdepartementet foreslår. På et grunnleggende nivå er jeg uenig i premisset om at det er akseptabelt gi mennesker som allerede er i Norge en dårlig behandling for å oppnå at færre asylsøkere reiser til Norge. Behandlingen av dem som har kommet hit, skal være avskrekkende for dem som ennå ikke har kommet hit. Dette er å bruke mennesker som et middel, ikke som et mål i seg selv, og dette er en svært farlig vei å gå.

Språket i høringsnotatet er så nøkternt og kaldt at man helt glemmer at det er snakk om mennesker – noen av dem er på flukt fra krig, noen fra forfølgelse, noen «kun» fra en håpløs tilværelse. Felles for dem alle er allikevel at de er mennesker som har krav på å bli møtt som mennesker og behandlet som mennesker. De er ikke «midler» eller bare deler av en «strøm», de er mennesker. Høringsnotatet gjør imidlertid sitt beste for å gjøre dem til ikke-mennesker, allikevel med suspekte motiver, slik at de ulike forslagene framstår som fornuftige. Jeg vil protestere mot denne måten å framstille mennesker på.

Jeg vil også kommentere enkelte av de konkrete forslagene. Continue reading →

Historiens lærdom og hitling

Reductio ad Hitlerum (hitling), også kalt argumentum ad Hitlerum («argument til Hitler») eller ganske enkelt ad Hitlerum , er en vanlig tankefeil hvor man trekker paralleller mellom Adolf Hitler (ev. nasjonalsosialismen) og motparten i en diskusjon. Tankefeilen omtales også som å spille «Nazi-kort». Hitling er en avledningsmanøver

(fra Wikipedia)

Såkalt «hitling» er dårlig ansett i debatter, fordi det trekker hele fokus vekk fra det som diskuteres. Allikevel er det vanlig, og «Godwin’s lov» sier «As an online discussion grows longer, the probability of a comparison involving Nazis or Hitler approaches 1«. Holder diskusjonen på lenge nok, er det altså nesten helt sikkert at noen vil dra nazi-kortet og hitle motparten.

Kanskje av den grunn vokste det fram en gjengs oppfatning i en del diskusjonsfora at den som hitler motparten, automatisk taper diskusjonen.

Allikevel har vi i det siste sett en del sammenlikninger mellom nazi-Tyskland og den danske regjeringens «smykkelov». Høyres Ingjerd Schou sammenliknet med behandlingen av jøder under andre verdenskrig, og Steve Bell i The Guardian tegnet Danmarks statsminister Lars Løkke Rasmussen med et antrekk som minnet om nazistenes uniform. Hitling, altså – i ærverdige medier. (Alle politiske partier i Norge tar forøvrig avstand fra den danske smykkeloven – bortsett fra FrP, som synes at smykkeloven bør innføres i Norge.)

Men vent litt. Continue reading →

A- og B-flyktninger

Regjeringen vil behandle krigsflyktninger med lovlig opphold dårligere enn andre flyktninger med lovlig opphold. Begrunnelsen er at den håper dette vil redusere innvandringen til Norge. Dette er et menneskesyn jeg ikke kan støtte – du kan ikke behandle en vilkårlig gruppe folk dårlig for avskrekke andre fra å komme hit.

I høringsnotatet om endringer i utlendingslovgivningen (Innstramninger II) ønsker regjeringen å innføre (eller gjeninnføre) et skille mellom dem som har krav på opphold fordi de er flyktninger etter flyktningkonvensjonen 1A og dem som har krav på opphold av andre grunner. (Kapittel 6.2 i høringsnotatet.)

I den første gruppen, la oss kalle dem «konvensjonsflyktninger» finner vi dem som har flyktet fordi de tilhører en spesiell etnisk eller sosial gruppe eller har en religion eller politisk oppfatning som gjør at de blir forfulgt i hjemlandet. I den andre gruppen, la oss kalle dem «krigsflyktninger», finner vi dem som har flyktet typisk fordi det er borgerkrig eller lovløse tilstander og de risikerer å bli drept, torturert e.l. hvis de drar tilbake.

Begge disse gruppene har krav på opphold, både etter nåværende lovverk og etter forslag til lovendringer. Etter dagens lovverk har de også like rettigheter, men i forslaget til lovendringer vil de få ulike rettigheter. Kun den første gruppen, «konvensjonsflyktninger», vil få oppholdstillatelse med flyktningstatus med regjeringens forslag, mens den andre gruppen, «krigsflyktninger», vil få rett til opphold uten å få flyktningstatus.

Ok. What’s the big deal, egentlig?

The big deal er at Continue reading →

Forfang, FrP og flyktningpolitikk

Den 4. januar blogget UDI-direktør Frode Forfang om «Et bedre internasjonalt flyktningsystem?» Hovedbudskapet var at dagens asylsystem var dårlig tilpasset dagens flyktningvirkelighet. Paradokset er at alle mennesker i prinsippet har rett til å komme til et annet land og søke asyl der. For å begrense innvandringen i disse flyktningetider prøver imidlertid alle land i Europa å gjøre det så vanskelig som mulig for flyktninger å benytte seg av denne retten, gjennom stadig strengere grensekontroller og visumregler. Resultatet blir at det er bortimot umulig å komme seg til Europa på lovlig vis for å benytte seg av retten til å søke asyl, noe som gjør veien til Europa ekstra farefylt, men hvis de først kommer fram, så trer retten til å søke asyl inn med full kraft.

Forfangs forslag, som han understreker kun er høyttenkning, er å utvide FNs kvotesystem, og at alle land kun tar imot flyktninger som en del av dette kvotesystemet. Da ville noen kunne gjøre screening på forhånd, identitet vil være kjent, de med reellt beskyttelsesbehov vil bli valgt, familier kan holdes samlet, og veien til mottakerland ville være trygg og lovlig. For at dette skulle fungere, måtte Europa ta imot et betydelig antall kvoteflyktninger hvert år, gjerne like mange eller flere enn de i dag gir opphold gjennom asylsystemet, og at asylsystemet måtte avskaffes som grunnlag for det internasjonale flyktningeregimet.

Det er spennende når direktøren for UDI tenker høyt, og blogginnlegget ble ganske fort gjengitt i pressen. De ulike partiene følger opp, mange er positive til tankene. Så melder Aftenposten at

Frps nestleder Per Sandberg ønsket i går Forfang og de andre politiske partiene velkommen etter.»

Unnskyld meg? Continue reading →

Fortsatt innblanda

Bloggen min har sovet i over et år, men nå vil jeg vekke den igjen. Jeg har valgt navnet Innblanda på bloggen (og på twitter), fordi jeg – og du, og alle – er innblanda enten vi vil det eller ikke. I enhver gitt situasjon kan man velge å gjøre noe eller si noe, og da er man aktivt med på å påvirke situasjonen – det er tydelig at man er innblanda. Men hvis man ikke gjør noe, eller ikke sier ifra i en gitt situasjon, lukker øynene, ser en annen vei – er det også et valg man gjør som påvirker situasjonen. Man velger å ikke gjøre noe. Da er man også innblanda, om enn på en mindre tydelig måte.

Jeg vil være aktivt innblanda. Og det er mye å blande seg aktivt inn i for tida. Vi har en flyktningekrise som først og fremst er en krise for dem som flykter, men som også påvirker samfunnene og politikken i de landene flyktningene søker tilflukt i. Og vi har en høyre- og frp-regjering som i flyktning-, asyl- og integreringspolitikken er i ferd med å bevege norsk politikk og norsk debatt i en retning jeg ikke bare er uenig i, men mener er farlig. Farlig for dem som flykter hit, farlig for Norge som nasjon, farlig for oss som mennesker. (Og kanskje du tenker «det var da voldsomt» eller noe sånt, men fortsett å lese allikevel, så skal jeg forklare hvorfor.) Continue reading →

Frykten for det digitale klasseskillet

Illustrasjon av det digitale klasseskillet
Dette er en replikk til journalist Cecilie Askers kommentar Det digitale klasseskillet som sto i Aftenposten onsdag 17. september.

Jeg er glad for at Cecilie Asker her løfter debatten litt vekk fra eget liv. Forrige kommentar, En digital bekjennelse, var så knyttet til hennes eget valg for hennes eget barn, at det var vanskelig å kommentere teknologibruk og barn uten å samtidig kommentere hennes liv, hennes valg og hennes person. Jeg undret meg litt over den redaksjonelle vurderingen i Aftenposten da.

Uansett – journalisten bruker her god plass på å peke på at noen mennesker alltid har vært skeptiske til ny teknologi. Dette er et argument som er godt egnet til å feie skeptikere av banen – men det er ikke et gyldig argument på noen måte. Vi må kunne diskutere de problemstillinger og synspunkter på deres egen gyldighet uten å avfeie dem bare på grunnlag av at de er skeptiske.

Asker sier «Frykt for det som er nytt er forståelig, men skal vi kunne ha en konstruktiv og kritisk debatt om de utfordringene som er knyttet til
heldigitaliseringen av samfunnet vårt, er vi nødt til å komme forbi den.» Samtidig bruker hun mye plass på å kategorisere alle kritiske innspill som et utslag av frykt. Dette er ikke å åpne for en konstruktiv og kritisk debatt.

Continue reading →

mindre kriminalitet med frp i regjering

Nå i juli hadde jeg en liten twitterdebatt med Kjetil Solvik-Olsen, nestleder i Framskrittspartiet. Debatten gjaldt denne artikkelen i VG, der Harald Tom Nesvik oppsummerer hva FrP har fått til i regjering. Det FrP har fått til inkluderer «Nylig kom det frem at i begynnelsen av 2014 har det vært flere tusen færre anmeldelser enn tilsvarende periode i fjor. Med andre ord blir det mindre kriminalitet med Frp i regjering.». Her er twitter-diskusjonen med Solvik-Olsen:
Continue reading →

Den opphausede digitale kompetansen

Denne kronikken ble publisert på NRK Ytring der den ble lagt ut 20.05.2014. Teksten nedenunder er min originaltekst slik den så ut før redaksjonell behandling av Ytring.

Iblant kommer det noen på banen og forklarer alvorlig hvor viktig det er at barn får «digital kompetanse». «Digital kompetanse» er faktisk så viktig at det er for sent å begynne med å tilegne seg dette på skolen – det må begynne allerede i barnevogna. Det som ellers kan skje – ja, vil skje, i følge enkelte røster – er at barnet vil bli akterutseilt i arbeidsmarkedet som voksen. Faktisk vil nye «digitale skiller» skapes, og dét er veldig farlig. Sist ble slike synspunkter hevdet da «Barn og medier»-rapporten ble lagt fram, av forskere som ble intervjuet av NRK 28. april.

Da er det jo klart hva foreldre skal gjøre. Kjøp nettbrett til barna så fort som mulig. Det er faktisk gode nyheter, dette her – for første gang kan man oppfylle sitt foreldreansvar ved å kjøpe en dings til 3000 kroner. Enkelt!

Beklager, men her må jeg rope «Keiseren har jo ingen klær!»
Continue reading →

Politikk, ikke etikk

Dette var mitt innlegg i reservasjonsrett-debatten som pågikk våren 2014. Det ble publisert på NRK Ytring, der det ble lagt ut 30.03.2014. Teksten nedenunder er min originaltekst, før den ble redaksjonelt behandlet av Ytring.

I reservasjonsdebatten har argumentet fra regjeringen med flere vært at man må ivareta samvittighetsfriheten til legene. Fra før av er det en etablert rettighet å reservere seg mot å utføre selve abortinngrepet, men for noen går det på samvittigheten løs også å henvise til abort.

Dessverre har et av motargumentene til dette vært at det ikke kan være så ille bare å henvise til abort. Hvor mye skal man toe sine hender, liksom? Det synes jeg er et lite fruktbart argument. Folk – også leger – har sin samvittighet, og den skal de få ha. Det er problematisk å sette seg til doms over andres samvittighet. Noen vil ikke handle med klær produsert av underbetalte arbeidere i andre land, noen vil ikke servere alkohol, noen vil ikke henvise til abort. Folk har sin samvittighet, og den skal de få ha i fred. Jeg har full respekt for at noen leger ønsker å avstå fra å henvise til abort.

Handler ikke om samvittighetsfrihet

Denne debatten handler allikevel ikke om samvittighetsfrihet for legene. La meg forklare:

Vi har alle vår samvittighet – en rettesnor for oss selv for hva vi synes er greit å gjøre og ikke greit å gjøre. Når vi kommer ut i yrkeslivet, må vi også ta hensyn til denne samvittigheten, og ikke ta jobber som går på tvers av hva vi synes er greit. Vil du ikke handle med klær produsert av underbetalte, så ikke søk jobb i de store kleskjedene. Vil du ikke servere alkohol, så ikke søk jobb som servitør. Og vil du ikke henvise til abort, så ikke søk jobb som fastlege.
Continue reading →

Et ran av mine barns tid med meg

Denne teksten er også publisert på NRK Ytring, der den ble lagt ut 12.03.2014. Det ble den mest delte kronikken på NRK Ytring den uka. Teksten nedenunder er originalteksten slik den så ut før NRK redigerte den på Ytring.

Det siste året har det kommet mange stemmer som prediker at vi alle har en moralsk plikt til å jobbe «fullt» – det som akkurat i vår tid er regnet som fulltid – selv om vi privatøkonomisk kunne hatt råd til å jobbe mindre. Sist ble dette synspunktet formidlet i Eline Garmakers svært opphaussede kronikk «Et ran av min tid med mine unger» i Dagsavisen 5. mars.

Både denne og mange andre ytringer i samme retning, bygger på en rekke feilslutninger og feilaktige forutsetninger. Jeg vil her ta for meg noen av dem.
Continue reading →