I kveld sendte jeg inn høringssvaret mitt på regjeringens forslag til innstramminger i utlendingslovgivningen. Selv om det ikke ble så gjennomarbeidet som jeg hadde ønsket, syntes jeg det var viktig at jeg som samfunnsborger brukte min demokratiske rett til å uttale meg i denne saken. Slik så det ut:
Høringssvar fra Trond Wingård
Jeg er sterkt kritisk til innstrammingstiltakene som justisdepartementet foreslår. På et grunnleggende nivå er jeg uenig i premisset om at det er akseptabelt gi mennesker som allerede er i Norge en dårlig behandling for å oppnå at færre asylsøkere reiser til Norge. Behandlingen av dem som har kommet hit, skal være avskrekkende for dem som ennå ikke har kommet hit. Dette er å bruke mennesker som et middel, ikke som et mål i seg selv, og dette er en svært farlig vei å gå.
Språket i høringsnotatet er så nøkternt og kaldt at man helt glemmer at det er snakk om mennesker – noen av dem er på flukt fra krig, noen fra forfølgelse, noen «kun» fra en håpløs tilværelse. Felles for dem alle er allikevel at de er mennesker som har krav på å bli møtt som mennesker og behandlet som mennesker. De er ikke «midler» eller bare deler av en «strøm», de er mennesker. Høringsnotatet gjør imidlertid sitt beste for å gjøre dem til ikke-mennesker, allikevel med suspekte motiver, slik at de ulike forslagene framstår som fornuftige. Jeg vil protestere mot denne måten å framstille mennesker på.
Jeg vil også kommentere enkelte av de konkrete forslagene. Continue reading